DBT, eller dialektisk atferdsterapi, er en strukturert form for psykoterapi utviklet for mennesker som strever med sterke følelser, impulsivitet, selvskading og vanskelige relasjonsmønstre. Behandlingen kombinerer arbeid med aksept og endring og lærer konkrete ferdigheter innen mindfulness, krisehåndtering, emosjonsregulering og mellommenneskelig fungering.
DBT ble opprinnelig utviklet for personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline personlighetsforstyrrelse), særlig ved gjentatt selvskading og selvmordsatferd. Metoden og elementer fra DBT brukes i dag også ved andre psykiske vansker der problemer med følelsesregulering står sentralt.
Hva er DBT?
DBT står for dialektisk atferdsterapi (engelsk: Dialectical Behavior Therapy). Behandlingsformen bygger på kognitiv atferdsterapi, men legger særlig vekt på balansen mellom to tilsynelatende motsetninger: å akseptere situasjonen og seg selv slik den er akkurat nå, samtidig som man arbeider aktivt for forandring.
For mennesker som opplever svært sterke følelser, kan reaksjonene komme raskt og bli vanskelige å kontrollere. Sinne, fortvilelse, frykt for avvisning eller indre uro kan føre til handlinger som gir kortvarig lettelse, men som senere skaper nye problemer.
I DBT arbeider man derfor med å oppdage hva som skjer før, under og etter slike situasjoner. Målet er blant annet å bli bedre til å:
- legge merke til tanker, følelser og kroppslige reaksjoner
- forstå hva som utløser sterke følelsesmessige reaksjoner
- tåle kriser og intenst ubehag uten å gjøre situasjonen verre
- regulere følelser på mer hensiktsmessige måter
- redusere impulsiv eller skadelig atferd
- kommunisere tydeligere og håndtere konflikter og relasjoner bedre
DBT handler dermed ikke om å undertrykke eller bli kvitt følelser. Følelser har viktige funksjoner. Behandlingen skal hjelpe personen til å forstå følelsene bedre og få større frihet til å velge hvordan han eller hun handler når følelsene blir sterke.
Et fullverdig DBT-program er mer omfattende enn vanlig individuell psykoterapi. Klassisk DBT består vanligvis av flere behandlingskomponenter, blant annet individuell terapi og strukturert ferdighetstrening. Hvordan tilbudet organiseres, kan variere mellom behandlingssteder.
Hva hjelper DBT med?
DBT kan hjelpe med problemer knyttet til sterke følelser og vanskelig å kontrollere atferd. Det kan hjelpe når en person opplever dype følelser, handler på impulser, skader seg selv eller har gjentatte problemer med andre.
Målet er ikke å fjerne alle vonde følelser. Målet er å hjelpe en person med å håndtere vanskelige øyeblikk uten å gjøre dem verre.
Emosjonelle vansker
Emosjonsregulering betyr å lære hvordan følelser fungerer og hvordan man skal reagere på dem. DBT kan hjelpe en person med å legge merke til triggere, sette navn på følelser og se hva som gjør dem sterkere.
For eksempel kan en kort tekstmelding fra en venn føles som avvisning. En person ønsker å reagere med en gang. DBT-ferdigheter kan hjelpe dem med å stoppe opp, sjekke fakta og velge hva de skal gjøre videre.
Selvskading og selvmordsatferd
Selvskading og selvmordsatferd krever seriøs behandling fra trente fagfolk. DBT kan hjelpe folk å lære tryggere måter å håndtere smerte, impulser og krisesituasjoner på.
DBT for selvskading er en del av profesjonell behandling. Det er ikke en erstatning for øyeblikkelig hjelp. Hvis noen skader seg selv, gjør det igjen og igjen, eller ikke kan holde seg trygge, bør de søke øyeblikkelig hjelp . Helsenorge råder også personer som skader seg selv eller tenker på selvskading til å søke hjelp fra en person de stoler på, en lege eller helsepersonell.
Vanskeligheter i forholdet
Sterke følelser kan gjøre forhold vanskelige. En person kan frykte avvisning, unngå konflikter, bli veldig sint eller synes det er vanskelig å sette sunne grenser.
DBT lærer opp til mellommenneskelig effektivitet. Disse ferdighetene kan hjelpe en person med å be om det vedkommende trenger, si nei, håndtere konflikter og beskytte nære relasjoner.
Impulsiv atferd
Impulsiv atferd betyr å handle raskt uten å tenke på resultatet. Det kan inkludere plutselig sinne, risikable valg eller handlinger gjort under alvorlig emosjonell smerte.
DBT bidrar til å skape en pause mellom en trang og en handling. Dette gir en person tid til å bruke en ferdighet, tenke på resultatet og ta et tryggere valg.
Sliter du med sterke følelser, impulsivitet eller gjentatte vanskelige mønstre?
En individuell vurdering kan bidra til å avklare hva du strever med og hvilken behandling som kan passe for deg. Du kan også få informasjon om DBT og om denne behandlingsformen kan være aktuell for dine behov.
Hvem kan ha nytte av DBT?
DBT kan være aktuelt for personer som har betydelige vansker med å regulere følelser og der dette fører til problemer i hverdagen. Behandlingen forbindes særlig med borderline personlighetsforstyrrelse, også kalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men diagnosen er ikke i seg selv avgjørende for om DBT er riktig behandling.
DBT kan blant annet være aktuelt ved:
- gjentatt selvskading
- selvmordsatferd eller tilbakevendende selvmordstanker
- uttalt impulsivitet
- sterke og raskt skiftende følelser
- gjentatte følelsesmessige kriser
- betydelige vansker i nære relasjoner
Om DBT er egnet, må vurderes individuelt ut fra personens symptomer, funksjon, risiko, behandlingsmål og øvrige psykiske helse.
DBT er også tilpasset ungdom. Behandlingsprogrammer for ungdom kan involvere både ungdommen og foresatte eller andre nærstående og brukes blant annet ved alvorlige vansker med følelsesregulering, selvskading og selvmordsproblematikk.
De fire kjerneferdighetene i DBT
Ferdighetstrening er en sentral del av DBT. Personen lærer konkrete strategier som skal brukes både i behandlingen og i situasjoner som oppstår i hverdagen.
Ferdighetene deles vanligvis inn i fire hovedområder: mindfulness, stresstoleranse, emosjonsregulering og mellommenneskelige ferdigheter.
Mindfulness
Mindfulness handler om å rette oppmerksomheten mot det som skjer her og nå. Man øver på å legge merke til tanker, følelser og kroppslige reaksjoner uten umiddelbart å handle på dem eller vurdere dem som riktige eller gale.
Hvis en person for eksempel merker at sinnet bygger seg opp under en konflikt, kan det å registrere reaksjonen tidlig skape et lite rom mellom følelsen og handlingen. Det gir bedre mulighet til å velge hvordan man ønsker å reagere.
I DBT er mindfulness ikke bare en avslapningsøvelse. Ferdigheten brukes som et grunnlag for å bli mer bevisst egne reaksjoner og kunne ta i bruk andre DBT-ferdigheter når det er nødvendig.
Stresstoleranse
Stresstoleranse handler om å kunne stå i en vanskelig eller følelsesmessig intens situasjon uten å gjøre den verre gjennom impulsive eller skadelige handlinger.
Noen situasjoner kan ikke løses umiddelbart. Da kan målet være å komme seg gjennom den mest intense delen av krisen på en trygg måte. Personen lærer strategier for å redusere impulsive reaksjoner, rette oppmerksomheten mot det som skjer og tåle ubehaget til intensiteten avtar.
Hvis en konflikt for eksempel utløser sterk trang til selvskading, kan ferdigheter i stresstoleranse brukes for å håndtere den akutte følelsesmessige belastningen uten å handle på impulsen.
Emosjonsregulering
Emosjonsregulering handler om å forstå følelsene sine og påvirke hvordan man reagerer på dem.
I DBT lærer personen blant annet å identifisere og sette ord på følelser, forstå hva som utløser dem og oppdage faktorer som gjør en mer sårbar for sterke følelsesmessige reaksjoner. Man arbeider også med strategier for å påvirke følelser og handlingsmønstre når dette er hensiktsmessig.
Målet er ikke å unngå eller undertrykke følelser. Målet er å få større forståelse av dem og større kontroll over hvordan man handler når følelsene blir sterke.
Mellommenneskelige ferdigheter
Denne delen av DBT handler om hvordan man ivaretar egne behov og samtidig håndterer forholdet til andre.
Man kan blant annet arbeide med å:
- uttrykke egne ønsker og behov tydelig
- si nei og sette grenser
- håndtere konflikter
- bevare selvrespekt i vanskelige situasjoner
- ivareta viktige relasjoner
For en person som for eksempel har vanskelig for å si nei av frykt for avvisning eller konflikt, kan ferdighetstreningen bidra til å uttrykke egne grenser på en tydelig og respektfull måte.
Hvordan fungerer DBT-behandling?
Et fullverdig DBT-program er en strukturert behandling som vanligvis består av flere komponenter. Det er derfor viktig å skille mellom et komplett DBT-program og behandling der terapeuten bruker enkelte ferdigheter eller prinsipper fra DBT.
Et standard DBT-program kan blant annet omfatte:
- Individuell terapi: Personen møter regelmessig en terapeut og arbeider med aktuelle problemer, behandlingsmål og atferdsmønstre.
- Ferdighetstrening: Personen lærer og øver på mindfulness, stresstoleranse, emosjonsregulering og mellommenneskelige ferdigheter, ofte i gruppe.
- Ferdigheter mellom timene: DBT legger stor vekt på å bruke det man lærer i situasjoner som oppstår i hverdagen. Dagbokkort og hjemmeoppgaver kan brukes for å følge følelser, impulser, atferd og bruk av ferdigheter.
- Støtte til å bruke ferdighetene: I enkelte DBT-programmer kan pasienten få kortvarig kontakt med terapeuten mellom behandlingstimene for hjelp til å ta i bruk ferdighetene i vanskelige situasjoner.
- Behandlerteam: Terapeutene arbeider vanligvis i et konsultasjonsteam som bidrar til å sikre struktur og kvalitet i behandlingen.
Den konkrete organiseringen varierer mellom behandlingssteder og mellom DBT-programmer for ulike pasientgrupper.
Hvor lenge varer DBT-behandling?
Varigheten av DBT varierer med behandlingsprogrammet og personens behov. Et fullverdig DBT-forløp kan gå over flere måneder og i noen tilfeller omkring ett år eller lenger.
Tilpassede programmer kan være kortere. Enkelte norske DBT-programmer for ungdom gjennomføres for eksempel over omtrent 16–20 uker. Et slikt ungdomsprogram bør imidlertid ikke brukes som generell målestokk for hvor lenge all DBT-behandling varer.
Behandlingsstedet kan derfor gi den mest presise informasjonen om varighet og innhold i det aktuelle DBT-programmet.
Lurer du på om DBT kan være aktuelt for deg?
En individuell vurdering kan bidra til å avklare hva du strever med og hvilken behandlingsform som kan passe for deg. Du kan også få informasjon om DBT og om denne tilnærmingen er relevant for dine behov.
DBT vs. CBT: hva er forskjellen?
DBT og kognitiv atferdsterapi (CBT/KAT) er nært beslektede former for psykoterapi. DBT bygger på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, men legger særlig vekt på følelsesregulering, aksept, krisehåndtering og mellommenneskelige ferdigheter.
DBT | Kognitiv atferdsterapi (CBT/KAT) |
Legger særlig vekt på å regulere sterke følelser og redusere impulsiv eller skadelig atferd. | Undersøker sammenhengen mellom tanker, følelser, kroppslige reaksjoner og atferd. |
Lærer ferdigheter innen mindfulness, stresstoleranse, emosjonsregulering og mellommenneskelig fungering. | Bruker ulike metoder for å undersøke og endre uhensiktsmessige tanke- og atferdsmønstre. |
Legger stor vekt på balansen mellom aksept og endring. | Legger vanligvis stor vekt på konkrete mål og aktivt arbeid med mønstre som opprettholder psykiske vansker. |
Brukes særlig ved betydelige vansker med følelsesregulering, selvskading, selvmordsatferd og relasjonsproblemer. | Brukes ved en rekke psykiske lidelser, blant annet angstlidelser og depresjon. |
Forskjellen mellom DBT og CBT handler derfor ikke om at den ene behandlingen arbeider med følelser og den andre med tanker. Begge arbeider med sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger.
DBT skiller seg særlig ut ved den systematiske kombinasjonen av aksept og endring, den tydelige ferdighetstreningen og det sterke fokuset på å håndtere intense følelser, kriser og atferd som kan være skadelig.
Hvilken behandlingsform som er aktuell, avhenger av hvilke vansker personen har, behandlingsmålene og en individuell faglig vurdering.
Både DBT og CBT er etablerte former for psykoterapi, men de har ulikt fokus og brukes på forskjellige måter. Hvilken behandlingsform som er mest relevant, avhenger blant annet av personens symptomer, utfordringer, behandlingsmål og tidligere erfaringer med behandling.
Er DBT egnet for alle?
Nei. DBT er ikke nødvendigvis riktig behandling for alle som strever med sterke følelser, impulsivitet eller relasjonsvansker. Før behandlingen starter, bør det gjøres en individuell vurdering av personens symptomer, funksjon, sikkerhet, behandlingsbehov og mål.
Det er også viktig å skille mellom et fullverdig DBT-program og behandling som bruker enkelte DBT-baserte ferdigheter. Et strukturert DBT-program består av flere behandlingskomponenter og krever terapeuter med relevant kompetanse. Enkelte ferdigheter fra DBT kan også brukes som del av andre behandlingsopplegg.
DBT og borderline-personlighetsforstyrrelse
DBT ble opprinnelig utviklet for personer med borderline personlighetsforstyrrelse, også kalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Behandlingen har særlig vært rettet mot personer med betydelige vansker med følelsesregulering, gjentatt selvskading og selvmordsatferd.
Ved borderline personlighetsforstyrrelse kan DBT blant annet rette seg mot:
- sterke og raskt skiftende følelsesmessige reaksjoner
- selvskading og selvmordsatferd
- impulsivitet
- tilbakevendende kriser
- vansker i nære relasjoner
- problemer med å regulere sinne og andre sterke følelser
Gjennom behandlingen lærer personen konkrete ferdigheter for å håndtere følelsesmessig belastning og endre handlingsmønstre som skaper problemer eller øker risikoen for skade.
DBT er imidlertid ikke den eneste psykoterapeutiske behandlingen som brukes ved borderline personlighetsforstyrrelse. Hvilken behandling som er aktuell, bør vurderes individuelt ut fra personens symptomer, behov og tilgjengelige behandlingstilbud.
Kan DBT kombineres med annen psykisk helsebehandling?
Ja. DBT kan inngå som en del av en bredere behandlingsplan for psykisk helse. Mange som har vansker med følelsesregulering, kan samtidig ha depresjon, angst, traumer, rusproblemer eller andre psykiske helseutfordringer som også trenger oppfølging.
Behandlingen bør derfor tilpasses den enkelte. For noen kan DBT være hovedbehandlingen, mens andre kan ha nytte av enkelte DBT-ferdigheter som del av et annet behandlingsforløp. Ved behov kan psykoterapi også kombineres med annen behandling, inkludert medikamentell behandling.
DBT for muslimer: kan behandlingen ta hensyn til tro og kultur?
Ja. DBT kan gjennomføres på en måte som tar hensyn til pasientens tro, kulturelle bakgrunn og verdier. For en muslimsk pasient kan religion, familie, fellesskap og kulturelle forventninger være viktige deler av hvordan psykiske vansker forstås og håndteres.
Dette betyr ikke at DBT i seg selv er en islamsk behandlingsform. De grunnleggende metodene og ferdighetene i DBT er psykologiske behandlingsverktøy. Samtidig kan en terapeut utforske hvilken betydning troen har for pasienten og ta hensyn til religiøse verdier når dette er relevant for behandlingen.
Mindfulness er for eksempel en sentral ferdighet i DBT. I behandlingen brukes mindfulness som en klinisk metode for å rette oppmerksomheten mot det som skjer her og nå, uten å reagere automatisk på tanker og følelser. Muslimske pasienter trenger derfor ikke å forstå eller praktisere mindfulness som en religiøs eller spirituell øvelse.
En kultursensitiv og trosbevisst tilnærming innebærer at pasienten ikke skal måtte velge mellom sin tro og psykisk helsehjelp. Målet er å gi faglig forsvarlig behandling samtidig som personens religiøse overbevisning og kulturelle bakgrunn møtes med respekt.
Når bør du søke profesjonell hjelp?
Det kan være aktuelt å søke profesjonell hjelp når sterke følelser, impulsivitet eller bestemte reaksjonsmønstre begynner å påvirke hverdagen, relasjonene eller livskvaliteten. En faglig vurdering kan bidra til å avklare hva du strever med, og om DBT eller en annen behandlingsform kan være aktuell.
Vurder å søke hjelp dersom du:
- ofte opplever følelser som svært intense eller vanskelige å regulere
- handler impulsivt på måter som får negative konsekvenser
- bruker selvskading for å håndtere psykisk smerte eller sterke følelser
- har gjentatte tanker om selvmord eller om å skade deg selv
- opplever gjentatte kriser eller konflikter i nære relasjoner
- strever med å håndtere sinne, tristhet, frykt eller andre sterke følelser
Ved akutt fare for at du kan skade deg selv eller ta ditt eget liv, skal du ikke vente på en ordinær behandlingstime. Ring 113 ved akutt fare, eller kontakt legevakten på 116 117 dersom du trenger rask helsehjelp.
Hvis du har selvmordstanker eller er redd for at du kan skade deg selv, bør du søke hjelp. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113. Hvis situasjonen haster, men ikke er livstruende, kan du kontakte legevakten på 116 117. Du kan også kontakte en person du stoler på og fortelle hvordan du har det.
Konklusjon
DBT er en strukturert form for psykoterapi som kan være nyttig for personer som strever med sterke følelser, impulsivitet, selvskading eller gjentatte vansker i relasjoner. Behandlingen lærer konkrete ferdigheter innen mindfulness, stresstoleranse, emosjonsregulering og mellommenneskelig fungering.
DBT ble opprinnelig utviklet for personer med borderline personlighetsforstyrrelse, også kalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men metoden og DBT-baserte ferdigheter brukes også ved andre psykiske vansker der følelsesregulering står sentralt.
Målet med DBT er ikke å fjerne vanskelige følelser eller forandre hvem du er. Behandlingen handler om å forstå egne reaksjonsmønstre, tåle følelsesmessig belastning og få større kontroll over hvordan du handler når følelsene blir sterke.
Hvis du er usikker på om DBT eller en annen behandlingsform passer for deg, kan en individuell vurdering være et godt første steg. Sammen med en fagperson kan du få en bedre forståelse av vanskene dine og hvilken behandling som kan være aktuell.
Du trenger ikke å håndtere vanskelige følelser alene.
Hvis sterke følelser, impulsivitet eller utfordringer i relasjoner påvirker hverdagen din, kan profesjonell hjelp være et viktig første steg. Hos Muslimsk Psykiater kan du få en individuell vurdering av dine behov og hvilken behandling som kan passe for deg.
Ta kontakt med oss for å høre mer eller bestille en konsultasjon.
Ofte stilte spørsmål
DBT, eller dialektisk atferdsterapi, er en strukturert form for psykoterapi. Behandlingen kombinerer aksept og endring og lærer konkrete ferdigheter for å håndtere sterke følelser, kriser, impulsivitet og utfordringer i relasjoner.
DBT brukes særlig ved vansker med følelsesregulering, selvskading, selvmordsatferd, impulsivitet og ustabile relasjoner. Behandlingen ble opprinnelig utviklet for personer med borderline personlighetsforstyrrelse, også kalt emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men DBT og DBT-baserte ferdigheter brukes også ved andre psykiske vansker.
I DBT lærer man konkrete ferdigheter som kan brukes når følelser og impulser blir sterke. De fire sentrale ferdighetsområdene er mindfulness, stresstoleranse, emosjonsregulering og mellommenneskelige ferdigheter. I terapien arbeider man også med å forstå mønstre som fører til problematisk eller skadelig atferd og med å utvikle mer hensiktsmessige måter å håndtere vanskelige situasjoner på.
Ja. DBT kan hjelpe personer som opplever at følelsene blir svært intense eller vanskelige å regulere. Målet er ikke å fjerne normale følelser, men å bli bedre til å forstå dem, tåle dem og velge hvordan man ønsker å handle når følelsene blir sterke.
Varigheten avhenger av behandlingsopplegget og personens behov. Et fullverdig DBT-program er ofte mer omfattende enn et kort behandlingsforløp og kan gå over flere måneder eller lenger. Enkelte tilpassede programmer, blant annet for ungdom, kan ha kortere varighet. Behandlingsstedet kan derfor gi den mest presise informasjonen om hvor lenge det aktuelle DBT-tilbudet varer.